Bygningshistorikk

Publisert 13.10.2015

Bygningshistorien til Det Kongelige Slott avspeiler samfunnsutviklingen og viktige hendelser i vår statsforfatning. Slottet ble bygget mens Norge var i union med Sverige og de fleste endringer er knyttet opp til kongeskiftene. Også okkupasjonstiden 1940-45 medførte byggearbeider på Slottet.

Slottet bygges

Proposisjonen om å bygge Det Kongelige Slott i Norge og Oslo ble første gang fremmet for Stortinget i oktober 1822 og godkjent i samme måned. Ved grunnstensnedleggelsen 1. oktober 1825 var Slottet planlagt som en H-formet to-etasjes bygning tegnet av Hans D. F. Linstow, jurist og arkitekt, på oppdrag fra kong Karl Johan som også nedsatte en kommisjon for å føre tilsyn med byggesaken. 

Byggearbeidene varte først i 2 1/2 år, men ble stanset i 1827 og ikke tatt opp igjen før i 1834, i revidert form. Fløyene ut over Slottsplassen ble sløyfet og det ble lagt en tredje etasje på hovedbygningen med høyt valmet tak og enklere midtparti. Over sokkeletasjen av sten ble fasadene laget i mur og puss. Råbygget sto ferdig i 1836. Etter at Linstow hadde foretatt en studietur blant annet til København og Berlin, ble innredningene startet opp i 1839 og hele Slottet var i store trekk ferdig i 1845. Resultatet svarte ikke til forventningene, og i årene 1845 til 1848 ble søylefronten over balkongen bygget fram og sidefløyene forlenget ca. 15 meter bakover, takvinkelen ble senket, og møbler tegnet og produsert. Den høytidelige overleveringen fant sted i mars 1849.

Nye byggearbeider

Kong Karl Johan døde i 1844 og opplevde ikke å se Slottet ferdig bygd. Det var sønnen, kong Oscar I som kunne ta det i bruk sommeren 1849. Verken i hans eller etterfølgeren kong Karl XVs regjeringstid skjedde det forandringer. Først under Oscar II, 1872-1905, ble det utført byggearbeider på Slottet. Den sydvestre store hjørnetrappen ble fjernet til fordel for solrike værerelser, og Store vestibyle ble avskjermet fra hovedgjennomkjørselen med glassvegger og fløydører for å unngå trekk når de store portene sto åpne. Samtidig ble det avdekket råteskader i gulvkonstruksjonene som kan ha oppstått p.g.a. manglende tildekking under den lange byggeperioden. Reparasjoner ble riktignok foretatt i 1870-årene, men i utilstrekkelig omfang slik at mye måtte tas igjen over hundre år senere. Arkitekt den gang var stadskonduktør Georg Bull

Det neste store byggearbeidet skjedde etter at kong Haakon VII og hans familie kom til Norge i 1905. En ny kongeleilighet ble innredet i sydvestre del av bygningens 1. og 2. etasje. Fem år tidligere var det lagt inn elektrisk lys og under byggearbeidene i 1906-
1907 la man inn varmt og kaldt vann og moderne bad med vannklosetter tilknyttet soverommene. Hovedtrappen ble også bygget om. Arkitekter var Carl og Jørgen Berner.

Slottet under 2. verdenskrig

Okkupasjonstiden (1940-1945) medførte beskjedne endringer av interiørene. Ministerpresident Quisling hadde sin stab på Slottet og benyttet hjørneværerelset  i 2. etasje som sitt kontor. Det ble anlagt en mindre personheis og vareheis. Ved krigens slutt foretok man en grundig opprydding. Under byggearbeidene på 1990-tallet oppdaget man en vindeltrapp som var anlagt fra Statsrådssalen i 1. etasje til underetasjen, trolig en rømningsvei til tilfluktsrom.

Ombygginger i nyere tid

Etter kong Haakon VIIs død i 1957 ble leiligheten i 2. etasje bygd om, og kong Olav V engasjerte arkitekt Arnstein Arneberg til å ta hånd om dette og dekorative arbeider i de store representative salene, i regi av arkitekt Guttorm Kavli som var slottsforvalter fra 1962 til 1987. Ny heis ble bygget til leiligheten i søndre sidefløy.

Utover på 1990-tallet ble det klart at for store deler av bygningen hadde vedlikeholdet ligget tilbake over lang tid. De tekniske anleggene matte moderniseres. De var til dels i en slik tilstand at de utgjorde en sikkerhetsrisiko. Samtidig var det behov for funksjonelle endringer. Etter hvert ble det utviklet et totalprosjekt for opprustning av store deler av Slottet og bygging av ny Kongeleilighet.

Rehabiliteringen på 1990-tallet

Prosjektet "Det Kongelige Slott, rehabilitering med kongebolig" skilte seg fra andre byggeprosjekter med hensyn til prosess og løsninger. Dette dreide seg ikke om ett prosjekt, men hele fern delprosjekter. Prosjektene medførte omfattende konstruktive inngrep i den verneverdige bygningen. Les mer om disse i ferdigmeldingen fra prosjektet.

×