Rapporten tar for seg opprydningen i de fire mest skadde bygningene etter 22. juli-bomben: Høyblokken, Y-blokken, S-blokken og R4. Den viser at Statsbygg har oppnådd en miljøsortering på hele 81 prosent – et imponerende tall utgangspunktet tatt i betraktning.

I toppklasse

– Normalt har Statsbygg en miljøsaneringsplan før vi går i gang med et prosjekt. Ingenting har imidlertid vært normalt med sikringen og opprydningen i Regjeringskvartalet, og vi hadde av forståelige grunner ingen miljøsaneringsplan før vi startet dette arbeidet. Vi måtte bare begynne og så lage planen etter hvert. Av den grunn er jeg veldig fornøyd med å ha oppnådd en miljøsortering på 81 prosent. Det er kildesortering i toppklasse, sier prosjektsjef Anders Wethal i Statsbygg. Han påpeker at så snart det var forsvarlig, kartla Statsbygg byggene og utarbeidet miljøsaneringsplaner og -rapporter.

– I de siste månedene av prosjektet lå sorteringsgraden på over 90 prosent på månedsbasis. Det er meget bra når myndighetskravet er 60 prosent.

Avfall

Det ble sortert på jern, betong, papir, tre og mye annet. Her er noe av den mengden som ble levert til avfallsmottak:

Jern – 691 tonn
Sikkerhetsmakulert papir – 142 tonn
Gips – 391 tonn
Aluminiumkabel – 10 tonn
Datautstyr – 40 tonn
Bromerte flammehemmere – 4 tonn
For flere detaljer se side 11 i rapporten

Asbest

I tillegg har det vært utfordringer knyttet til asbestforurenset bygningsavfall i Høyblokken.

– Høyblokken har vært et asbestområde under hele opprydningen. Dette har stilt krav til bekledning og arbeidsprosedyrer for dem som har jobbet der, og asbestforurenset bygningsavfall har vært behandlet forskriftsmessig og kjørt til nedgraving i tilrettelagte deponier. Noe avfall er også renset før det kunne behandles som sortert avfall for materialgjenvinning, forteller Wethal.

– Totalt har vi kjørt bort 909 tonn asbestholdig avfall.

– Papirer fra Høyblokken som departementene ønsket å ta vare på, måtte renses for asbest. Ett og ett papirark har derfor blitt støvsuget. Alle forstår at det har vært en tidkrevende prosess. Papirer som ikke skulle tas vare på, måtte på grunn av kombinasjonen av asbestinnhold og mulig gradert innhold kjøres ut av landet for forbrenning i lukkede anlegg, forklarer Wethal.