En park for Homo ludens – hvordan få leken til elvebredden i Lillestrøm

av Pia Insulán

Oppgaven utforsker det lekne, voksne mennesket gjennom en egenutviklet metode der sansene står sentralt. Kandidaten skriver: «Gjennom konseptet «å gå på skattejakt inn i seg selv» ønsker oppgaven å hjelpe voksne med å finne tilbake til sitt indre barn. Skattejakten er en indre reise, der du samtidig beveger deg gjennom og sanser det fysiske lekelandskapet»

Det var en stor glede å lese oppgaven. Her har NMBU «klekket ut» en landskapsarkitekt som tør å frigjøre seg fra andres forventninger og være nyskapende. Kandidaten har våget å kjenne etter – hva vil jeg? Hva er jeg nysgjerrig på? Hva engasjerer meg? Det skinner gjennom at kandidaten har hatt et stort engasjement og en leken tilnærming i arbeidet med oppgaven. Det har resultert i en oppgave som også engasjerer leseren.

Kandidaten har arbeidet med et viktig og nyskapende tema – omgivelser skapt for det lekende voksne mennesket. Det voksne perspektivet gjør oppgaven særegen.

Kandidaten har befart området gjennom året, i ulikt vær, og tatt inn området gjennom aktiv sansning. Gjennom kameralinsen har kandidaten gått på skattejakt, og lune kommentarer på bildene avdekker et våkent og lekent blikk. Juryen falt spesielt for klyngen med hestehovknopper som utbryter «Vi kom oss gjennom vinteren, da gutta!»

På Ås har kandidaten bygget en stor modell og på den måten fått mulighet til å arbeide med flere sanser gjennom hele prosessen. Oppgaveområdet er inndelt i 7 delområdet med ulik stemning, karakter og leketema. Områdene er visualisert gjennom illustrasjoner der bilder av modellen er bearbeidet videre og beriket av skapninger med humoristiske og treffende replikker. Oppgaven er krydret med egne dikt, og hele teksten er gjennomsyret av poetiske vendinger. «Velkommen hjem, velkommen tilbake, kom som du er og kom tilbake!»

Ideene for temaområdene er gode, og det er fristende å krype inn i en eggformet pilhytte og «klekke ut en ny ide», eller vandre gjennom området på kveldstid beskyttet av «en hette med lys». Aller mest trekkes vi mot huskene herlig nok betegnet som «Husker du?»

Juryen lot seg begeistre av oppgavens lekne form. Oppgaven er til inspirasjon, og juryen håper både kandidaten og andre tar ideene videre i arbeidet med å forme omgivelser for hele mennesket – også det lekne i oss voksne.