Ein grundig gjennomgang av klagepunkta viser at det ikkje ligg føre noko grunnlag for å avvise Team Urbis frå konkurransen:

Tildelinga er gjort fullt ut i samsvar med anskaffingsregelverket.
Nordic si rolle som rådgivar i planarbeidet har ikkje gitt Team Urbis særskilte fordelar.
All informasjon som er relevant for plan- og designkonkurransen, er gjort tilgjengeleg for alle konkurransedeltakarar.
Nordic har som tidlegare rådgivar ikkje kunna påverke konkurransen til fordel for Team Urbis.
Dei to nemnde jurymedlemmene er ikkje inhabile; føregåande profesjonelt kjennskap til konkurransedeltakarane fører ikkje til inhabilitet.
Kravet til ein uavhengig jury og anonym behandling av forslaga er ikkje brote.

Om konkurransen

Statsbygg valde etter grundig analyse av moglege kontraktstrategiar å gjennomføre ein avgrensa, tverrfagleg plan- og designkonkurranse for utforming av regjeringskvartalet. Denne konkurranseforma vart vald for å sikre breiast mogleg tilnærming til oppgåva slik at moglegheitsrommet kunne utforskast av mange. Heile 59 selskap, fordelt på 7 team, deltok i konkurransen.

Statsbygg har vore opptatt av å sikre openheit gjennom alle prosessar og ein fair og riktig konkurranse. Det har vore førande for konkurranseprosessen at all relevant informasjon frå regulerings- og programmeringsfasen er gjort tilgjengeleg for alle konkurransedeltakarar. Statsbygg har vore bevisst på at mange av konkurransedeltakarane har hatt ulike rådgivarroller i tidlegare fasar av prosjektet. Derfor vart konkurransen lagt på eit så overordna nivå at kjennskap til tidlegare arbeid ikkje ville gi ein urimeleg konkurransefordel.

I tillegg har Statsbygg lagt vekt på brei involvering og offentleggjering gjennom presentasjonar og utstillingar ved dei forskjellige milepålane. Gjennomgangen som er gjort i samband med klagen, stadfestar at også desse prinsippa er godt tatt vare på.

Om juryen

Juryen i plan- og designkonkurransen for nytt regjeringskvartal bestod av ni medlemmer, tre av dei oppnemnde av Statsbygg. Det er standard praksis at juryen har medlemmer oppnemnt både av oppdragsgivar og eksterne. Juryen har jobba uavhengig og åtskilt frå oppdragsgivar etter eit eige mandat. Innanfor dette mandatet har juryen utøvd eit fritt skjønn.

Alle ni jurymedlemmer har bedømt forslaga åleine i kraft av sin posisjon som fagperson og jurymedlem. Dei sju løysingsforslaga er vurderte uavhengig og anonymt, og juryen har einstemmig kåra to vinnarar: Adapt (Team Urbis) og Lysning (Team G8+).

Om habilitet

Klagar hevdar at to jurymedlemmer og ein tredje person er inhabile. Dette knyter seg til at desse personane skal ha samarbeidd med dei eksterne rådgivarane i planleggingsfasen. Det klare utgangspunktet er at eit kollegialt forhold normalt ikkje fører til inhabilitet. Det gjeld som utgangspunkt sjølv om samarbeidet strekker seg over lang tid og er omfattande. Berre dersom samarbeidet er særleg nært og omfattande, kan det bli spørsmål om inhabilitet av den grunn åleine. Men i slike tilfelle må det ligge føre andre tilknytingsmoment eller interesser i tillegg til det kollegiale forholdet, før det er aktuelt å konstatere inhabilitet. I praksis er det berre nært vennskap som i seg sjølv kan føre til inhabilitet. Vanleg godt bekjentskap og samarbeid leiar ikkje til inhabilitet.

Det er ingen haldepunkt for at dei tre personane har hatt anna enn avgrensa fagleg kontakt. Dei har ikkje vore inhabile.

Om workshopane

Påstanden frå klagar bygger i stor grad på at vesentlege føresetnader for konkurransen skal ha blitt fastlagt under to workshopar tilbake i 2015. Både formålet med workshopane som idemyldringsseminar i planprosessen og tematikken som vart behandla, viser at det ikkje kan vere tilfelle. Workshopane fungerte utelukkande som innspel til den vidare planprosessen. Workshopane hadde ikkje mynde til å fastsette eller bestemme noko. Konkurransen bygger utelukkande på konkurranseprogrammet, med tilhøyrande dokument.

Om anonymitet

Klagar hevdar at forslaget til Team Urbis hadde kjenneteikn som gjorde at juryen måtte gjenkjenne kven som stod bak forslaget. Dette er Statsbygg ikkje einig i. Klagar viser som eitt eksempel til at skissene til Urbis nærmast var identiske med skisser som kom fram under workshopane i reguleringsoppstarten. Klagar spekulerer i at juryen må ha gjenkjent dette i Urbis´ forslag. Skissa som klagar omtaler, finst i planbeskrivinga som er vist til konkurransegrunnlaget.

Alle deltakarar har hatt tilgang til skissa og kunne bruke henne. Tre av løysingsforslaga, inkludert klagar sitt, har brukt illustrasjonar som kan sammenliknast med denne skissen. Det er dermed ingen haldepunkt for at jurymedlemmene har gjenkjent kven som har stått bak forslaget til Team Urbis.

Om å vere uavhengig

Klagen ser ut til å bygge på ein premiss om at Statsbygg på førehand har hatt ei bestemt interesse av utfallet av konkurransen; at eitt bestemt konsept skulle vinne. Dette er det ikkje haldepunkt for. Statsbygg har ikkje hatt noka bestemt interesse av kva for eit utfall konkurransen skulle ha. Det er heller ingenting som viser at jurymedlemmene har hatt bindingar til eit bestemt konsept. Jurymedlemmene har vore godt kjende med den uavhengige rolla si og plikta til bedømme forslag etter mandatet og konkurransegrunnlaget.

Om A-feltet

I klagen blir det hevda at Team Urbis gjennom Nordics rådgivarrolle som plankonsulent har hatt tilgang på annan informasjon enn dei andre konkurransedeltakarane. Dette skal ha gitt Team Urbis ein fordel når det gjeld utforming av forslaget. Spesielt blir løysingsforslaget på A-feltet trekt fram. Både i konkurranseprogrammet, plandokument og annan offentleg tilgjengeleg informasjon blir det gitt tydelege signal om at A-blokka skal vere ein representativ hovudtilkomst til det nye regjeringskvartalet, det skal ha ein attraksjonsverdi i seg sjølv og ha betydning i historisk samanheng med G-blokka og H-blokka.

Samtidig vart det bevisst valt at konkurransen skulle brukast til å belyse ulike idear knytte til om det nye regjeringskvartalet skulle utformast med stor homogenitet i det arkitektoniske uttrykket eller om det skulle variere pr bygg og utbyggingsfelt. Fleire av forslaga i konkurransen har hatt høg bevisstheit om betydninga av felt A. Juryen seier for eksempel i sin rapport om klagar sitt eige løysingsforslag at «Vinnerprosjektet Lysning (G8+) viser også et stort A-bygg, og løsningen har flere gode elementer som bidrar til å gi stedet en tydelig og inviterende karakter.»

Klagar hevdar at det ikkje går fram av konkurransegrunnlaget at Statsministerens kontor skal plasserast i H-blokka. I konkurranseprogrammet står det klart at Statsministerens kontor skal inn i H-blokka. Det er ikkje fastsett kvar dei andre departementa skal plasserast, heller ikkje Utanriksdepartementet.

Alle relevante opplysningar og føringar frå tidlegare arbeid går fram av dokumenta i konkurransegrunnlaget. Det avgjerande er at alle deltakarar i konkurransen har fått innsyn i alle forhold som skulle leggast vekt på i konkurransen.

Basert på avgjerda om ikkje å ta klagen til følge, vil Statsbygg no førebu kontraktsignering med Team Urbis etter at den forlenga karensperioden går ut 7. november.

Statsbygg har gått gjennom og behandla klagen grundig etter regelverket for offentlege anskaffingar (FOA) og med ekstern juridisk bistand.

Svarbrevet er sendt til Team G8+.