Ofte stilte spørsmål

Hva betyr medvirkning i dette byggeprosjektet?

Planbestemmelsene sier følgende om medvirkning:

§ 9.15 Medvirkning

Barn og unge og representanter fra nærmiljøet, skoler og barnehager skal inviteres til medvirkning om utforming av felt o_GP1- o_GP2, f_GP3 og f_GP4. Redegjørelse for barns medvirkning skal følge søknad om tiltak.

Vi har hatt dialog med skoler, barnehager, FAU’er og velforeninger for å følge opp medvirkning i forhold til trafikkavvikling og utforming av grøntareal.

NB! Alle naboer har anledning til å komme med merknader til nabovarsel om rammesøknad. Alle merknader vil inkluderes i søknaden og kommenteres av Statsbygg. Det er Byggesakskontoret i Trondheim kommune som gir rammetillatelser basert på søknadsinnholdet.

Hvilken informasjon får vi som naboer fremover?

Når det gjelder reguleringsplanens bestemmelser stiller den krav om at naboer skal holdes orientert om arbeidet i anleggsfasen. Naboer vil bli orientert på følgende måter:

Digitale og fysiske nabomøter
Statsbyggs prosjektnettsider for informasjon og tegninger
Nyhetsbrev til alle abonnenter ukentlig – status, milepeler og relevante aktiviteter som berører. Husk å abonnere!
Ukentlige rapporter om støv-, rystelses- og støyverdier.
Sms-varsel fra entreprenørene ved ekstraordinære aktiviteter når det gjelder støy, støv og omlegging/stenging av veier. Husk å abonnere!

Hvordan sikre trafikksikker skolevei og anleggstrafikk?

Medvirkning for å sikre trygg skolevei er regulert i planbestemmelsene:

§ 9.7 Trafikksikker skoleveg i anleggsfasen

Tiltak for å sikre trafikksikker skoleveg i anleggsfasen må dokumenteres ved søknad om igangsetting.

Statsbygg har hatt tett dialog med skoler og barnehager, med naboer og med kommunen. Statsbygg har også hatt tett dialog med entreprenørene Ruta og Trym og legger frem en endelig plan for trafikksikker skolevei/anleggstrafikk ved søknad om igangsetting. All igangsetting skal godkjennes av kommunen. Trafikksikkers skolevei vil være et viktig tema på nabomøtene fremover.

Hvilke avbøtende støytiltak vil bli igangsatt?

Eksempler på avbøtende tiltak Statsbygg vil ivareta når det gjelder støy og støv:

Målinger
Støyskjerming
Støysvake metoder
Det benyttes som hovedregel tette anleggsgjerder
Vask av biler skal gjennomføres for å sikre at områder (veier, plasser etc.) rundt byggeplassen til enhver tid holdes rene
I perioder må det påregnes at veier utenfor anlegget rengjøres
Bruk av biler med tvillinghjul skal inspiseres før de forlater byggeplassen

Hvilke hus skal det gjøres målinger i før og etter byggestart?

Det er entreprenørene og deres rådgivere som er ansvarlig for befaring av aktuelle hus før og etter byggeperioden. Rådgiver hos entreprenør har på et faglig grunnlag anvist hvilke hus som inngår i dette.

Hva skjer med Spruten – blir den berørt i anleggsperioden?

Statsbygg har hele tiden vært tydelig på at Spruten som grøntområde kommer til å bli berørt i anleggsperioden, men at området skal tilbakeføres når byggeprosjektet er ferdig. Statsbygg vil ta vare på trær og biologisk mangfold i Spruten så lenge det lar seg gjøre og ikke hindrer fremdrift eller blir for kostbart. Se nyhetsbrev om dette.

Vi vil også ivareta akebakken i anleggsperioden på best mulig måte og gjør planleggingen av dette med entreprenørene. Dette vil være tema på kommende nabomøter.

Er riggområder en del av reguleringsplanen?

Plassering av brakkerigger er ikke del av reguleringsplanen. Plassering av brakkerigger er en del av byggesøknaden. Rammesøknaden, som del av byggesøknaden, er godkjent av Trondheim kommune.

Vil Statsbygg dekke tapte leieinntekter i anleggsperioden?

Erstatningsutbetaling til naboer basert på at eiendommen får redusert verdi i byggeperioden eller for annet økonomisk tap, er som tidligere kommunisert ikke noe Statsbygg har planlagt for. Statsbygg har fått i oppdrag å gjennomføre byggeprosjektet innenfor den økonomiske rammen som er bevilget og i samsvar med alle lovkrav.

Det er vanskelig å foreta en erstatningsutbetaling uten at ansvaret følger av en rettslig plikt. Et tenkelig grunnlag for et erstatningskrav vil være granneloven § 9, hvor et grunnvilkår er at tiltaket enten er “uturvande” eller “urimelig” og overstiger den naborettslige tålegrensen i §2. Statsbygg gjennomfører mange byggeprosjekter hvert år, vi har svært sjelden gitt erstatning til naboer basert på at den naborettslige tålegrensen er oversteget. I et byggeprosjekt som dette må naboer være forberedt på betydelige ulemper i anleggsperiode/ byggeperiode uten rett til erstatning.

Spørsmålet om hvorvidt den naborettslige tålegrensen er krenket må vurderes individuelt for den enkelte naboeiendom. Hvis noen mener at den naborettslige tålegrensen er oversteget og det foreligger et økonomisk tap, må det rettes et individuelt krav mot Statsbygg hvor grunnlaget for kravet blir redegjort for.

Hvorfor så mye nybygg og ikke gjenbruk, og hva med mål for bærekraft?

Se en egen artikkel om dette på NTNU/Sintef sine nettsider: Reduserer energibehovet, sikrer biologisk mangfold og rehabiliterer det som er mulig – NTNU